Kaldblods/ Haflinger hingst
e. Wilkin u. Møre-Lill
Født 26.08.05


Eldar 8mnd. Holder på å kle av seg vinterjakken... Det ser ut til at han få samme farge som mamma. Kanskje litt lysere.

Eldar er en veldig kosete og hyggelig fyr. Han liker folk veldig godt, for han har funnet ut at folk betyr kos. Han elsker å bli klødd,  hvor som helst på kroppen. 
Han er håndtert fra første time og vi får ta han overalt på kroppen. Han er nysgjerrig på nye ting, og elsker å erte "onkel Bris". 
Han er en meget elskelig fyr, som har vokst seg veldig stor. Han tar innpå mamma med stormskritt, og vil nok ende opp på minst 150 cm. Både Møre- Lill og Wilkin er over 150.

Eldar ruller seg på den tørre marka. Våren er endelig kommet.

Eldar vokser til og ser ut til å bli en staskar. Han har utrolig fine bevegelser og god balanse. Han liker ikke helt at de andre hestene rir ut på tur, men han roer seg mer for hver dag. 


Eldar og Frid viser tenner.

Mamma vil slappe av litt på morgenkvisten, men lillegutt er sulten. 5 timer gammel.

Eldar 7 mnd.

Eldar 7 mnd sammen med mamma og onkel Bris.

Her har lillegutt funnet ut han kan springe, og at han kan springe FORT! Han løp minst 20 runder rundt mamma, som på sin side ble litt svimmel siden hun ikke turte stå med ryggen mot han.

Møre-Lill har ingen problemer med at vi "klenget" på henne og den nyfødte. Her er han ett døgn.

Da Eldar ble en måned, var han ennå navnløs. Vi hadde liksom ikke helt funnet det som passet til han. Så derfor tok vi oss i nakken og "døpte" han. Vi kunne jo ikke kalle han "kompis", "lille venn" og "banet" i all evighet. 

Han var nysgjerrig på dette som mamma spiste på bakken, men han fikk ikke munnen helt ned til bakken..

Mamma Møre-Lill var ufruktbar og hadde vært til hingst flere ganger uten resultat. Derfor fikk hun gå sammen med haflingerhingsten vår, Wilkin. Hun gikk sammen med han i to år, men våren 2005 kom hun ikke i brunst. Vi begynte å ane uråd og dyrlegen ble tilkalt. Han kunne meddele at "joda, her è det føll ja..."  Det ble en skrekkblandet fryd, siden Møre-Lill omsider kunne få sin førstefødte. Men føllet inni magen var ikke renraset, mamma var kaldblods og pappa var haflinger. Og vi hadde ikke planer om å være useriøse og avle på blandingsraser. Men gjort er gjort, vi kunne liksom ikke bare ta abort heller. Føllet skulle ifølge dyrlegen komme allerede i juni. Men hele sommeren gikk, og ingen føll kom. Så da ferien var over og jeg var begynt på jobb igjen, da kom gutten vi ventet så på. Natt til min egen bursdag kom han, så det var jo litt av en gave. Og at han i tillegg var hingst, gjorde lykken fullstendig. Vi hadde håpet på en hingst som kunne kastreres, siden han er blanding. Det beste er om han får være hingst til han er 2-3 år, slik at han får vokst seg stor og sterk.