Møre-Lill er en meget vakker hest med sin lysende stjerne og sin fine holdning. Hun trasker aldri med hodet hengende når vi er på tur, og hun er som en sky å sitte på.  Møre-Lill er kosekua i flokken, og får liksom aldri nok kosing.  Hun har en veldig elskelig personlighet, og hun er utrolig lett å bli glad i. Hun liker å jobbe, og møter deg alltid med et "smil" og ei positiv innstilling. 
Møre-Lill er egentlig brun, men om vinteren er hun like svart som Tinvinn. Det kan du se på bildene på denne siden og i fotoalbumene.

Møre-Lill sommeren 2008.

Møre-Lill sammen med Frost, våren 08. Her midt i pelsskifte, den lysebrune pelsen begynner å komme til syne under det svarte.

Etter å ha bedekket Møre-Lill uten resultat, fikk vi beskjed at hun var ufruktbar. Derfor fikk hun gå sammen med haflingerhingsten vår. To års samboerskap resulterte i en "uekte" sønn ved navn Eldar. Han ble solgt til Tovika, og heter nå Storm.

Her ligger hjertebarnet vårt og sover, bare 12 timer gammel.

Møre-Lill på beite.

Møre-Lill er en fantastisk fostermor. Hun tok vare på Zoyah da hun var liten, og da Wilkin kom, forbarmet hun seg over ham også (selv om han plaget henne). Da Storm kom, søkte han seg øyeblikkelig til henne. Hun tok selvfølgelig veldig godt vare på sin egen sønn da han omsider kom til verden.

Møre-Lill har ikke glemt at hun er traver og trives best med å være først på tur. Da hun først kom til oss kunne hun ikke gå i det hele tatt, hun bare småtravet. Det første året var det meget hektisk å ri henne, og man var virkelig sliten i både kropp og sjel etter en liten time på ryggen hennes. Hun har roet seg betraktelig og er ikke lenger like krevende. Møre-Lill er en hest som har behov for å bli brukt, og trives ikke med å ikke bli brukt. 
 Dersom hun blir stående lenge uten trim, blir hun plagsomt energisk... De fleste travere har problemer å komme over i galopp og bare traver og traver og traver.... Møre-Lill har heldigvis ikke dette problemet, hun trives best i galopp og går fort over fra trav.

Frid og Møre-Lill senvinteren 2004.

Møre-Lill liker overhodet ikke å ha stramme tøyler, da stresser hun seg opp.  Hun holder hodet opp naturlig,  så det er unødvendig å dra henne i munnen. Hun trenger frihet for å slappe av, og da må man gi henne tøylene. 

Vi har prøvd å hoppe med henne, og hun har god spenst. Ute på tur hopper hun over naturhindre med god klaring og hun ser ut til å like det.

Her er Møre-Lill på beite. 2004

Møre-Lill og Tina sommeren 2003.

Frid og Møre-Lill våren 2004.

Møre-Lill er en hovslagers drøm, da hun har god tålmodighet når hun skal skoes. Hun har gått uten sko noen somre, men hun har det nok best med sko. Dersom hun skal gå barfot, må det være kyndige trimmere i området. Hun kan ikke bare gå "uten sko".

Vi har prøvd å kjøre med henne, men hun våget ikke snu rompa til vogna. Dette til tross for at hun har vært traver. Vi tror at hun kanskje har hatt en stygg opplevelse med vogna, som vi ikke ble opplyst om da vi kjøpte henne. Men for oss gjør det ikke noe, vi har kun behov for en ride-og kosehest.

Møre-Lill på travbanen, i gamle dager. Det er mange kilo siden.