Gypsy Cob/ Tinker                                  Tilbake 
                                                      vallak født 2000 

Bris sommeren 2007.

Bris er en uregistrert tinker vallak vi tok med hjem fra sommerferien sommeren 2004.  Han var skvetten og redd, men veldig sosial og kontaktsøkende.  Da vi først møtte han, unngikk han mennesker, var livredd for hodet sitt og det var umulig å stryke han så lenge han var løs.  Han gikk bare vekk når folk kom mot han.  Bena hans måtte vi ikke engang tenke på å røre.  
Vi bare falt pladask for han, og klarte ikke få tankene vekk fra den redde men vennlige hesten. 
Nå kommer han til oss med en gang vi kommer i gjerdet, og tusler etter oss på beitet.  Vi har begynt å ri han inn, og det går sakte og greit. Vi kan ta Bris over alt, og løfte bena og holde den fast. Vi verker hovene selv, men han er tung å holde på bakbena....

Bris har kommet seg på ridefronten. Han kan ikke rides på tur alene ennå, men hjemme går alt fint.

Tina og Bris september 2007.

Bris og Tina.


Frid på Bris september 2007.

Bris beiter plen i kveldssola. 

Bris får noe godt etter å ha vært superflink gutt.

Bris venter på mer. Når jeg bøyer meg frem, må han bak og sjekke om det er noe godt på tur.

Bris har verdens største, bredeste og fineste rompe.

Bris i midten. 

Bris og River i full lek.



Frid og Bris, vår 2006.

Frid og Bris snakker om en hemmelighet.....

...også kommer Eldar og sniker.

Bris og Erik koser.

Bris er egentlig som kjendis å regne. Han har bitt Ellen Ofstad i fingeren... selvfølgelig uten å mene det. Vi var på kurs hos henne, og hun skulle øve klikker-trening på ham med belønning fra hånden. Bris, som ikke var vant til å få små kraftfòr-biter fra hånden, tok litt feil og jafset litt på Ellen`s finger. Hun husker han godt, og i en mail beskriver hun han som "han med de store og ukontrollerte leppene"...
Vi har klikkertrent Bris, og han er utrolig flink! Han går versader når han skal mase og tigge om noe godt ...... Han er bare helt hærlig!

Tina og Frid koser med Bris.

   
   
Bris og Frid, Dokka og Tina. Dokka viste seg å være en storsvømmer.

Bris er nå delvis innridd. Han syntes ikke det er skummelt å få folk på ryggen. Han har en sterk og muskuløs rygg, men har trenger mye balansetrening med folk på. Han kan rides i skritt og trav, stopper når han skal og svinger og går når han skal. Han er vel kanskje den mest innridde hesten vi har i fjøset...

Bris viser stor fremgang fra dag til dag, og han er veldig samarbeidsvillig til tross for at han er skeptisk. Profilen hans vil nok forandre seg betydelig etter hvert. 

Vi lånte ei fjordhoppe, Dokka, som gikk sammen med han hjemme på gården den første tiden, siden de andre hestene var på beite. Å ha han alene ville bare gjort han mer nervøs. 
Vi unngår å jobbe for lenge med han, det er bedre å dele alt opp i små porsjoner slik at han får tid til å fordøye inntrykkene. Vi vektlegger også å bare være sammen med han, uten å gjøre noe. Vi tror han kanskje er vant til at mennesker betyr krav om at han skal gjøre noe han ikke tør.
Vi har badet med Bris og Dokka, og det syntes han var helt greit.

Da Bris møtte Wilkin ble det endel knuffing. Wilkin syntes selvfølgelig Dokka var meget sexy, men Bris tillot IKKE at Wilkin nærmet seg dama hans! ( Han hadde nok litt hingst i seg ennå.) Bris er svak for fjordinger. Da vi hadde besøk av ei fjordhoppe som heter Falkhild, la Bris sin elsk på henne med en gang. Hun var ikke like enig, men han gikk trofast å dulta bak henne. 

I oktober 2005 fikk vi vite at Bris var blitt pappa. Han hadde koset seg med ei dame i Danmark før han ble kastrert og sendt til Norge. (Hoppa var ikke tinker.) Kjærlighetsbarnet er et hingsteføll og skal være meget vakkert. Til vår store stolthet, ble han døpt etter pappa, og bærer navnet Storm Winter Breeze.  Gjett om vi er stolte! Vi har bilder av han, men har ikke fått lagt de ut ennå. 

Bris høsten 2004